mandag 26. oktober 2009

klassequiz 8-)

Til i dag hadde hele klassen vår laget en mc-test om Ibsen sammen. Selve testen utførte vi individuelt hver for oss i løpet av fagdagen. Det eneste problemet mitt var at jeg ikke fikk opp de spørmålene hvor man skulle sette sammen par. Dette førte til at jeg bare fikk svart på ett av de to spørsmålene jeg lagde til quizen, noe som i grunnen var ganske trist. Men jeg velger å ikke være bitter av den grunn. Helhetlig synes jeg at jeg lærte veldig mye av denne arbeidsmetoden. Jeg lærte ikke så mye av å ta selve quizen, men jeg fikk med meg mye mer enn jeg trodde da jeg lagde mine to spørsmål til den. Må si jeg ble overrasket over hvor mye jeg faktisk kunne da jeg tok den, da jeg bare leste gjennom stoffet på wikien én gang i går. Så jeg kan gjerne lage flere spørsmål til sånne quizer, men trenger ikke nødvendigvis å ta dem for det. I tillegg må jeg si at jeg ble overrasket over hvor forskjellige spørsmålene var også. Det var veldig få spørsmål som ble gjentatt flere ganger.

søndag 18. oktober 2009

Det morsomste innlegget hittil?

Jeg trenger vel strengt tatt ikke kommentere at det oser av ironi i overskriften. Men lekser må gjøres, hvis ikke blir det pes. Hvertfall, dette innlegget skal handle om det moderne prosjektet, som er den samfunnsutviklingen og det tankesettet som har vært dominerende i Vesten de siste 400 årene. Det er spesielt tre ord som er med på å definere dette: Frihet, fornuft og framskritt. Det har ekstistert, og finnes sikkert også, personer som har bidratt med ideer til det moderne prosjektet. I dette blogginnlegget skal jeg nevne noen av dem.

Den første personen på listen min er John Locke, som var en engelsk filosof og lege som levde siste halvdel av 1600-tallet. Han mente at mennesket blir formet gjennom erfaringer og miljø. Han hevdet også at staten bare var godkjent hvis den godtar folkets samtykke til å bli styrt. Hvis staten ikke lever opp til dette, mente han at folket hadde rett til opprør.


Jean-Jacques Rousseau ble den viktigste 1700-tallstenkeren når det kom til folkestyre og folkesuverenitet. Rousseau mente at mennesket er født fritt, og at det er naturstridig å følge andres vilje uten å samtykke med det selv. Han ville bevare menneskets naturlige frihet i det moderne samfunnet ved å utnytte samfunnets ressurser.


Voltaire var en av mange opplysningsfilosofer som levde som på 1700-tallet som var skeptiske til tradisjoner og gamle ideer. Han fremmet deisme, en religiøs retning som hevder at det finnes en gud som har skapt alt, men at denne guden verken styrer eller viser seg for folk. Voltaire mente at staten ikke skal legge seg opp i hva folk tror på.







Denis Diderot, en annen viktig person fra 1700-tallet, var den hovedansvarlige for opplysningstidens viktigste symbol, Encyclopedia. Dette var en visjon om å samle all verdens kunnskap, samtidig som å spre opplysningstidens ideer og fjerne overtro, mellom to permer.

Ludvig Holberg var en opplysningsmann som påvirket mange i den dansk-norkse litteraturen på 1700-tallet. Gjennom litteraturen sin gjorde han et opprør mot menneskelig overtro og dårskap, han diskuterte aktuelle emner i samtiden og håpet på å oppdra folk til et mer fornuftig liv.

Første halvdel av 1800-tallet satte Henrik Wergerland igang framskrittet på dagsordnenen i Norge på alvor. Han mente at folket måtte oppdras til et liv i frihet, men mente at framskrittet tok for lang tid, mest pga. at prestene ikke hadde gjort jobben sin. Han ville fjerne gammel overtro fra kristendommen.


Charles Darwin, en britisk naturforsker på 1800-tallet, er mest kjent for å ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien, altså hvordan dannelsen og endringen av arter foregår. Bidraget hans til biologien er uvurdelig. Dette er i dag grunnlaget for all biologisk forskning, og for å finne nye anvendelsesmetoder, blant annet innen medisin.







Nå har jeg nevnt noen personer, og hva de har gjort for å bidra til det moderne prosjektet. Alle personenes ideer har noe å gjøre med enten frihet, fornuft eller framskritt. Noen av dem har til og med hatt ideer som har dekket alle tre nøkkelordene. Dette er som sagt ting som har påvirket samfunnsutviklingen i Vesten.

Kilder:

- A. Jomisko m.fl.: Spenn norsk for studieførbuande utdanningsprogram VG3, Cappelen, 2008
- S. Hansen m.fl.: Mennesker i tid 2 verden og Norge etter 1750, Cappelen, 2008

Wikipedia:
- http:/no.wikipedia.org/wiki/John_Locke (18.10.09)
- http:/no.wikipedia.org/wiki/Jean-Jacques_Rousseau (18.10.09)
- http:/no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin (18.10.09)


Bilder:

- http:/timnovate.files.wordpress.com/2009/06/Charles_darwin_1.jpg
- htto:/ebooks.adelaide.edu.au/v/voltaire/voltaire.jgp

søndag 4. oktober 2009

Post-it!

Når det gjelder særemnet mitt, har jeg funnet ut at det ikke går an å ta snarveier. Tro meg, jeg har prøvd. Med snarveier mener jeg ikke å kopiere en lignende oppgave, men den smarte ideen min om å se filmene for å huske hva som skjedde. Det funket ikke like bra som jeg hadde håpet på, mest på grunn av at filmene ikke følger bøkene 100 %. Derfor endte jeg selvfølgelig med skumme meg gjennom alle tre bøkene og proppe dem fulle med post-it lapper. Skal love at det tok et par timer å gå gjennom til sammen 1886 sider for å lete fram hvor den relevante informasjonen om Lisbeth Salander var.

En annen ting jeg oppdaget da jeg "leste" gjennom disse bøkene for andre gang, er at jeg tror jeg har undervurdert Salander. Hun er rett og slett for komplisert til å kunne analysere henne på bare tre sider. Jeg har store problemer med bare å korte ned livshistorien hennes. Hittil har hele oppgaven min blitt en gjenfortelling av hva Lisbeth Salander gjør i løpet av de tre bøkene, samt noe informasjon om fortiden hennes.

Jeg vil si at oppgaven har gått litt i stå etter dette, men satser på at jeg finner en løsning for hvordan jeg kommer meg videre. Etterhvert som innleveringsdatoen nærmer seg, merker jeg at presset med å komme meg videre med oppgaven øker. Jeg vet hvertfall at jeg må endre, og kanskje også legge til, noen avsnitt for å kunne få oppgaven min til å svare på riktig problemstilling. For øyeblikket gjør den ikke helt det.