Fri inntil videre

Gleden av å skrive den siste bloggleksa for i år er henrivende. Selv om vi snart har blogget i et halvt år, så har jeg det fortsatt ikke som en vane å sette meg ned hver torsdag kveld og skrive et innlegg. Enda mindre har jeg det som en vane å skrive innlegg uten at det er lekse. Men jeg har prøvd så godt jeg kan. Jeg må selvsagt innrømme at noen ganger er jeg i bedre humør til å skrive på bloggen enn andre ganger. Det varierer som oftest med hva leksa er. Personlig finner jeg blogging irriterende og kjedelig. Lat som jeg er blir jeg rett og slett litt furt når jeg må skru på pcen klokken 11 om kvelden for å skrive et innlegg som jeg egentlig ikke bryr meg så veldig mye om. Men det har vel sine positiver sider også. Lærerne må vel gi oss bloggleksene av en grunn. En av de positive sidene er vel at man gir uttrykk for sine egne meninger og tanker, og man kan skrive mer frie tekster hvor man for en gangs skyld ikke trenger å tenke på struktur eller alle skrivefeilene man har. En annen ting som også gjorde det mye morsommere med bloggingen var når vi begynte å ta med bilder. Det gjorde innleggene mye mer fargerike og finere å se på. Men til tross for dette har jeg den samme følelsen som da jeg skrev det første innlegget mitt. Det vil si at jeg fortsatt ikke liker å tvinge fram meninger om et gitt emne for så å publisere det hvor alle kan se det jeg har skrevet.

Sommerens gleder

Sommer

varm, lys

Soling, grilling, is-spising

Jeg skal bade i

Sommer

Jeg lærte å skrive denne diktformen i engelsken i 9. klasse, og formen heter cinquain på engelsk. Jeg er ikke helt sikker på hva den heter på norsk. "Å assosiere" er det diktet jeg valgte å skrive. Temaet i diktet mitt er sommer fordi den første sommermåneden i året begynner om 3 dager, og fordi jeg gleder meg til sommerferien.

Take a Chance

Reklame er overalt! Man ser reklame hver dag på mobilen, posten, tven, blader, kino osv. Virkemidlene som brukes i reklamer er veldig synlige, noe som gjør at man legger merke til dem. Det er disse virkemidlene som kalles for reklamens stoppeffekt. Blikkfanget kan være store bokstaver, sterke farger, blinking, overdrivelser, gjentakelser, kameravinkler, kontraster, lyd og sexy bilder. Reklame kan defineres som en kunngjøring, som skrikes ut for å fange oppmerksomheten din til en vare, en forretning, et sted, en holdning eller liknende. Målet med en reklamen er at mottakeren skal kjøpe et produkt eller endre holdning. Reklame er som oftest komersiell, men det finnes også informativ reklame. I disse reklamene er ikke målet å tjene penger, men å endre folks holdninger eller sanke stemmer. Et eksempel på en informativ reklame er en reklame for et politisk parti, der målet vil være å få mange stemmer.

Førsteinntrykket av reklamen er at den er positiv! Det er ikke mye å lese ut ifra reklamen bortsett fra hva parfymen heter og hvilket merke den er fra. Den vekker interesse blant annet fordi det er så mye som skjer i bildet. Selve reklamen er chanel som reklamerer for parfymen sin Chance. Jeg vil si at målgruppen er til unge jenter som er i tenårene. Selve reklamen er et bilde av en glad jente som hopper i luften mens hun griper fast i parfymen som svever bak henne. Selve parfymen er neten like stor som hun selv.

Blikkfanget til reklamen er på midten av bildet hvor kjolen til jenta stikker utover, og det står Chance Chanel over. Fargene som blir brukt er pastellfarger som grønn og litt rosa, mens selve jenta er hvit. Huden hennes skiller seg ut, for den er en sterkere farge enn resten. Hele bildet er fylt av bevegelse. Jenta og parfymen hopper slik at håret og kjolen hennes flagrer, og parfymen spruter ut innholdet. Dette får parfymen til å se ut som den lukter veldig godt. Skriften er plassert på skrå sånn at den passer til flasken, som også svever på skrå. Både Chance og Chanel er plassert midt på bildet, og er skrevet med blokkbokstaver. Chanel er til og med skrevet med svart, så det er det man leser først.

Jeg synes reklamen er veldig bra. Det at jenta smiler/ler får den til å virke veldig positiv. Siden de er i lufta føler man også en viss energi i reklamen, spesielt på toppen hvor parfymen sprutes ut. Dette gjør den også mer delikat, og får den til å se forfriskende og velluktende ut. Firmamerket er Chanel, noe som forsterker tanken om at parfymen er bra. De fleste vet at Chanel er et dyrt og populært merke, som også har laget verdens mest kjøpte parfyme tidligere. Derfor vil de fleste anta at denne parfymen heller ikke vil skuffe!

Kunsten å skille seg ut

Jan Erik Vold ble født i 18. oktober 1939 i Oslo, mens han idag bor i Stockholm. Han var norsk lyriker, oversetter, litteraturskribent og formidler. Han var veldig engasjert i politikk og greide å nå ut i offentligheten med sine egne og andres dikt. Han har vært med på å fornye poesisjangeren i Norge og skape en interesse for lyrikk. Jan Erik skilte seg ut blant dikterne på den tiden. Det var vanlig å bruke rim og rytme i diktene, mens Jan Erik sine dikt hadde ikke noe av det, og han brukte mye muntlig tale og hverdagslig språk.

Det første diktet vi hadde om var diktet "Høst".

I dette diktet refererer han til døden og illustrerer det med høsten. Høsten er den siste årstiden før vinteren, hvor alt er dødt. Diktet viser at livet er på en måte en klokke som holder å tikke ut. Holdningen Jan Erik har til diktet er at han synes at døden kan være en vakker ting. Døden kan være like vakker som høstens farger på bladene, men også like brutal når de begynner å falle ned. Det er ikke mye rytme eller rim i diktene. Et eksempel på et bilde i diktet er: "River stormen bort de siste farger." Temaet i "Høst" er døden. Budskapet er at bildet av døden er vakkert. Den er tung og brutalt for de som blir etterlatt, men vakker for de som forlater jorden.

Det andre diktet vi hadde om var et dikt som heter "Det var den dagen".

Min elskede

har

satt vinduet opp, hun ligger

med ryggen

til, så brun

som bare det, hun sover -

og utenfor

suser det

i trærne. Gress

hoppene

knistrer og vinden rasler

i trærne. I morgen

skal vi på båttur.

Jeg vet ikke helt når dette diktet ble skrevet, men det kom ut med en diktsamling av Jan Erik Vold i 1977. I diktet referer han muligens til sin kjæreste eller elsker. Holdningen hans til dette er at kjærlighet er en viktig og bra ting. Dette diktet har heller ikke noe rim eller rytme. Det overfladiske temaet i diktet er kjærlighet, men hvis man går litt mer i dybden kan det også være utroskap. Dette blir utrykket med at jenta ligger med ryggen til, mens vinden suser utenfor og gresshoppene knistrer. Men den siste setningen i diktet viser også at man kan tilgi hverandre, siden de skal på båttur. Budskapet er at et forhold, eventuelt ekteskap, har både oppturer og nedturer.

Våre små søsken

Da jeg lette etter dikt jeg kunne bruke i norskleksa, kom jeg over et fint dikt som også er skrevet av Inger Hagerup.

VÅRE SMÅ SØSKEN

Vi har en liten søster, vi har en liten bror

som er litt annerledes enn andre barn på jord.

De kom til denne verden det vanskelige sted

med mindre håndbagasje enn vi er utstyrt med.

Vi har vår eng og åker. Vi har vårt kjøpmannskap.

Og vi beregner livet i vinning og i tap.

Det er så lett å glemme: Når siste båt skal gå

må alle passasjerer la all bagasje stå.

Jeg tolket dette diktet som at alle mennesker i verden er forskjellige. Noen av oss har det mye bedre enn andre. Det blir for eksmpel født mange fattige barn i Afrika som ikke har de samme mulighetene som oss. De har ikke muligheten til å utdanne seg til å komme seg ut av denne onde sirkelen, der de må kjempe om mat og drikke hver dag for å overleve. Diktet forteller også om at mennesker har blitt så materialistiske, og bryr seg bare om å eie mange ting og om å bli rike. Men en gang skal vi alle dø, og da har vi ikke disse tingene med oss lenger. Når døden innhenter oss, kommer vi til å stå på lik linje. Døden bryr seg ikke om hvem som har mest "bagasje", og vi er alle like mye verdt.

Hvorfor være stor, når man er lykkelig som liten?

Ordet lyrikk kommer av det greske ordet lyra, som betyr lyre. Lyrikk har alltid hatt en nær tilknytning til sang, dans og musikk. Dikt kan handle om "de store spørsmålene" i livet som døden, livet o.l., men også om de små tingene i livene våre. De kan også ha en dyp og alvorlig mening bak ordene, eller bare en lett og humoristisk tone. Andre dikt kan igjen ha temaer som politikk og være samfunnskritiske. Det som kjennetegner lyrisk diktning er at de fleste lyriske tekster konsentrerer seg om selve øyeblikket, i motsetning til episke og dramatiske tekster som strekker seg ut i tid. Et annet kjennetegn er at i dikt er hver linje nøye beregnet, og linjeskiftet blir brukt som et virkemiddel.

Mauren

Liten?

Jeg?

Langifra.

Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg selv helt

på langs og på tvers

fra øverst til nederst.

Er du større enn deg selv kanskje?

Dette diktet er skrevet av Inger Hagerup (1905-1985) i 1971, og er med i diktsamlingen "så rart". Temaet i dette diktet er at man ikke skal se ned på andre, uansett hvordan de er. Diktet blir fortalt gjennom synsvinkelen til en maur som sammenlikner seg selv med alt som eksisterer i verden. Ingenting er større enn seg selv. Det mauren sier om seg selv, er fakta om alt levende. Mauren holder en forsvarstale for seg selv, og vinkler til slutt oppmerksomheten til leseren selv. Samtidig gir diktet selvtillit til mottakerne og sier de er like mye verdt som alle andre.

Første gang jeg leste dette diktet var på barneskolen. Da tenkte jeg ikke så mye på betydningen av diktet, men syntes bare det var morsomt. Nå tenker jeg at jeg selv egentlig kunne vært mauren i dette diktet. Jeg har alltid vært lavere enn de fleste andre, og det har jeg alltid fått høre også. Ikke på en slem måte, men med humoristiske og ertende kommentarer fra venner som liker å gni inn at de er høyere enn meg. Bare for et halvt år siden, da jeg var på en konsert, var det en fremmed person som kommenterte høyden min med et smil. "Får du puste der nede?" Selvfølgelig bare ler jeg med av slike kommentarer, og jeg har ikke noen trang til å bli noe høyere enn det jeg allerede er lenger. Jeg mener, hvorfor være stor, når man er lykkelig som liten?

Journalistene tøyles inn

I fjor ble det skrevet et hemmelig kinesisk dokument som viser hvordan pr-kampen under OL skal vinnes. Det var den franske organisasjonen RSF (reportere uten grenser) som fikk tilgang til dette. I dokumentet står det at myndighetene vil være åpne for utenlandske journalister både før og under OL, men de vil også kontrollere hvilken informasjon som skal gjøres tilgjengelig. Lokale myndigheter blir gitt instrukser om å påvirke og håndtere meninger i landet.

Dette viser jo ganske klart at de kinesiske myndighetene vil bestemme over media og at de vil sensurere nyheter under OL. De har et sterkt ønske om å påvirke hva journalistene skriver om. Vincent Brossel, asiadirektør i RSF, har uttalt seg om dette i en artikkel i aftenposten:

-Vi ser at Kina går lenger enn de fleste andre land i å undertrykke informasjon. De ønsker å manipulere nyhetene. Dokumentet viser at de ønsker å gjøre myndighetene mer tilgjengelige - ikke fordi de ønsker bedre flyt av informasjon, men fordi de ønsker å kontrollere hva journalistene skriver. Journalistene blir sett på som et problem som må håndteres, og det er vi sterkt imot.

Dette er jeg helt enig i. Journalistene sin jobb er å skrive om nyheter, altså ting som skjer, i verden. Å skjule nyheter bare for å stille seg selv i et bedre lys blir bare for dumt. Aviser sin jobb er å informere verden om ting som skjer, og om denne friheten blir tatt fra dem, så blir det jo ikke noe poeng om å informere oss lenger. Greit, vi blir informert om de gode nyhetene og alt er bare fryd og gammen. Men hva med de nyhetene som blir skjult for oss? Vi kommer til å leve i den tro om at verden er blitt et bedre sted, mens vi egentlig lever i en drømmeverden i et spindelvev av løgner. Derfor er det viktig å la journalistene gjøre jobben sin. Selv om det de skriver kan være negativt om myndighetene eller landet, så kan det også slå seg ut positivt ved at myndighetene tar til seg det som blir skrevet og gjøre noe med det.

Nestleder Kjetil Haanes i Norsk journalistlag uttaler seg også med svak skepsis til aftenposten:

-Bejing-OL er et historisk eksperiment. Det er nå opp til kinesiske myndigheter og IOC i fellesskap å bevise at dette ikke også viser seg å bli et historisk feilgrep.

Sandvikarevyen- en oppskrift på fiasko?

Lørdag 1. mars var dagen jeg valgte å se sandvikarevyen "oppskrift på fiasko". Etter å ha lest Budstikka og Aftenposten sine anmeldelser i avisen noen dager i forveien, var jeg ganske spent på hva jeg kom til å mene om revyen. Det kom ganske tydelig frem at Budstikka, som hadde pratet veldig pent om revyen, var strenge med terningskastet sitt, mens Aftenposten, som hadde kritisert den samme forestillingen til de grader, var mer snille med sitt. Utrolig nok klarte begge anmelderne og gi revyen terningskast 4, mens jeg selv, ut i fra anmeldelsene deres, synes de heller burde ha gitt 5 og 3.

Til tross for disse forskjellige meningene om revyen, har faktisk anmelderne klart å si seg enige om tre ting; andre akten var mye bedre enn den første, revyen hadde et utrolig bra band og den hadde flinke skuespillere, der de var enige om at Amanda Haver Mathiesen (til høyre på bildet fra aftenposten) var en av, om ikke den beste skuespilleren. Disse tre tingene er jeg også enig i. I andre akt var det mange flere morsomme sketsjer hvor poengene kommer raskere enn det de gjorde i første akt. Men jeg synes heller ikke at første akt var så grusom som både Budstikka og spesielt Aftenposten skal ha det til. Bandet var veldig flinke, og underholdt oss under de tekniske problemene som oppsto på starten av forestillingen. De overentusiastiske skuespillerne var de som reddet de dårligste sketsjene ved å få oss til å le av deres innlevelse og utsråling som fikk de kjedeligste replikker til å bli morsomme.

Dansene var også en av tingene jeg likte best med revyen. De hadde originale danser og eksepsjonelt flinke dansere, der man kan trekke ut Lars Klingenberg som en av de beste. Spesielt dansen med lommelyktene synes jeg var veldig kult og ekstraordinær.

Den eneste tingen jeg stusset litt over var sangerne. Hvor ble de av? I hele revyen var de bare med på to sketsjer. Selve skuespillerne sang til sammen mer enn det sangerne gjorde. Men det var kanskje en bra ting?

Jeg synes sandvikarevyen alt i alt var mer en oppskrift på latter enn på fiasko. Det som trakk revyen ned var første akt som var litt mer treig og kjedelig enn andre akt. Men det er jo den følelsen man sitter igjen med til slutt som man husker i ettertid, og den følelsen jeg hadde da var at revyen var bra. Derfor sier jeg meg enig med Bustikka sin anmeldelse, og har ingen grunn til å være bitter for at billettpengene ikke var verdt det.

Ungdommens forvirrende romanser

Regi: Stian Kristiansen

Manus: Tore Renberg

Genre: Drama

Skuespillere: Rolf Kristian Larsen, Ida Elise Broch, Arthur Berning, Ole Christoffer Ertvaag

Nasjonalitet: Norge

Språk: Norsk

Produsent: Yngve Sæther

Produksjonsselskap: Motlys

Lengde: 1 t. 39 min.

Distribusjon: Sandrew Metronome
Produksjonsår: 2008

Mannen som elsker Yngve handler om Jarle Klepp og om hvordan livet hans forandret seg november 1989. Fram til da har livet hans gått på skinner. Kjæresten hans er klassens peneste jente, Katrine, og bestekompisen er Helge. Sammen med Helge har han stiftet punkbandet Mattias Rust Band, og forventer at de vil komme til å gjøre det stort når de skal debutere om noen uker.

Alt er perfekt til Yngve, en ny elev på skolen, begynner i klassen til Jarle. Yngve er rake motsetningen til Jarle og Helge som går kledd i svarte klær og hører på hard rockemusikk. Men likevel er det noe med Yngve med sine hvite klær, feil musikksmak og fridtidsaktivitet tennis som får Jarle til å legge merke til han.

Yngve vekker følelser hos Jarle som han selv ikke helt forstår. Men en ting vet han sikkert, og det er at han vil tilbringe tid med Yngve, selv om det betyr at han må spille tennis. Jarle blir etterhvert satt i et dilemma der han må velge mellom bandet og vennene sine, moren som vil tilbringe tid med han og kjæresten sin Katrine. På toppen av det hele må han finne ut av følelsene sin om Yngve. På rundgang svikter han hver og en av dem og får for første kjenne følelsen av hvordan det er å stå alene.

Mannen som elsket Yngve er en åpen og ærlig film som dreier seg om ungdommens intriger, forvirring og romanser. Filmen har herlig utført skuespilleprestasjoner som får alt til å virke så troverdig. De klarer å formidle følelser og stemninger uten å bruke stemmebåndet, noe som gjør filmen dypere. Filmet er stappet full av humoristiske scener og kjærlighet på alle nivåer. Det negative med filmen er slutten, hvor man sitter igjen med mange spørsmål uten noen svar, med mindre man har lest boken. Ellers vil jeg si at dette er en film som vil tilby på en halvannen times god underholdning på en fredags kveld man ikke har noe annet å gjøre.

Bienes Hemmelige Liv

Bienes hemmelig liv er utrolig bra roman skrevet av Sue Monk Kidd. Hun startet å skrive den i 1997 etter hun ble inspirert av en hendelsen som hendte med datteren:

- Datteren min jobbet i butikk etter skoletid. En dag jeg var innom så jeg henne sitte på kne og sortere tannpasta i hyllene. To menn hadde stoppet bak henne og så sier den ene: «Se der, sånn liker vi å se kvinner. Knelende.» Akkurat da ble alt klart for meg. Hvordan kvinner til enhver tid og overalt har gått ned på kne. Gått inn i rollen som den underdanige. Der og da visste jeg at livet mitt måtte forandres.

Dette utviklet seg til en sterk historie om 14 år gamle Lily Owens som må leve hver dag med minnet og sorgen om at hun som 4 år gammel drepte moren. Usikkerheten om hvilket humør faren er i, som lar hun knele i steinharde havrekorn flere timer om gangen, får hun bare til å savne moren enda mer. Hun tar med seg den fargede hushjelpen og et av de siste minnene hun har om moren, et bilde av en svart madonna, og rømmer hjemmefra. Bildet av den svarte madonnaen fører dem til et rosa hus hvor tre fargede kvinner bor.

Dette er en herlig roman om hvordan kjærligheten utspiller seg mellom Lily og fire fargede kvinner, om bier og om en svart madonna. Selv om det ikke er en spennende roman, har den en gripende historie og er skrevet på en måte som gjør at man ikke vil legge boken fra seg. Dette er en bok jeg vil anbefale på det sterkeste.

bloggingens fallgraver

Det finnes mange forskjellige måter å bygge opp en blogg på. Noen prioriterer utseende, mens andre går mer i dybden på innholdet. Enkelte vil si at begge deler er like viktige. Under har jeg fortalt mine meninger om tre forskjellige blogger.

http://www.vgb.no/20075

Denne linken fører til Petter Solberg sin blogg. Bloggen skal informere om hva Petter Solberg gjør og hvordan det går med han i de forskjellige konkurransene han deltar i. Dette er veldig lite ryddig gjennomført. Ikke nok med at det er en haug med skrivfeil i bloggen, men så blir flere setninger gjenntatt flere ganger. Hvert innlegg består av et bilde og litt tekst. Noen ganger blir teksten bare skrevet på norsk, andre ganger på norsk og engelsk. Dette viser at Petter Solberg ikke er helt sikker på hvem han har som målgruppe. Dessuten er tekstene veldig oppramset og muntlig skrevet, noe som gjør det kjedelig å lese. Selve utseende til bloggen er også veldig rotete. Alle lenkene er plassert usystematisk over hele siden, og det er vanskelig å finne frem. Heldigvis finnes det en søkemotor på bloggen kan hjelpe til med dette, noe som er et lite pluss.

http://www.oslostil.com/

Bloggen gir et inntrykk av at den er ryddig, siden det ikke er mange forskjellige lenker på sidene. Det har også bare blitt brukt to farger, hvit og rosa, som gjør det behagelig for øynene å se på. Funksjonen er at den skal vise gatestilen i oslo. Det blir tatt ca. ett bilde hver dag av en person som skal ha en personlig stil. Man kan se disse bildene ved å trykke på en dato på kalenderen som er på høyre side på bloggen. Dette er veldig greit istedenfor å scrolle langt nedover på siden for å se bildene. Noe jeg savner ved bloggen er at det ikke står litt om klærne de har valgt og hva de synes er spesielt ved dem slik at leserne kan få tips og legge merke til detaljer. Mange av de som kommenterer bildene gjør dette for dem, men det er fortsatt interessant å høre meningene til de som har lagt ut bildene selv.

http://javielsker.blogspot.com/

Bloggen blir skrevet av en svenske som bor i Norge. Han skriver om ting han synes kan bli bedre i her i landet. Denne bloggen er den mest behagelige bloggen å se på av alle de tre jeg har skrevet om. Det er brukt behagelige farger som mørk blå og hvit. Men selv om bloggen er behagelig å se på, kan den se kjedelig ut også. Dette hadde vært greit så lenge innholdet hadde vært mer fengende. Bloggen er fylt med lange tekster skrevet på svensk, og jeg klarer ikke holde konsentrasjonen lenge nok til å lese ett eneste innlegg helt ferdig. Bloggen er veldig ryddig og oversiktlig. Dette gjør det lett og finne fram på siden. Det er også positivt at han har gruppert innleggene sine i forskjellige kategorier og anbefalt noen av dem. Dette fanger oppmerksomheten og gjør en nyskjerrig til å lese innleggene hans.

Konklusjonen er altså at det er vanskelig å lage blogger som skal ha et blikkfangende, men ikke forstyrrende utseende, samtidig som det skal være oversiktlig og ryddig. Selve innholdet i teksten må ikke være for langt og kjedelig, men heller være passe langt og skrevet på en måte som holder interessen oppe. Alle disse tre bloggene har prøvd å fylle opp noen av disse positive tingene, men har også da automatisk fått noen negative sider som følge av dette.

Hvordan bli bedre i nynorsk?

Hvordan bli bedre i norsk sidemål? Det første som står på lista er at man skal holde motet oppe. En god motivasjon og et positivt syn på nynorsk vil gjøre store underverker med konsentrasjonsproblemer man eventuelt sliter med. Hvis man har lyst til å lære, så lærer man.

Når man har fått evnen til å ville lære så mangler det bare en person som kan lære det til deg. Her kommer læreren inn. Et godt hjelpemiddel til å bli bedre i nynorsk er en lærer som klarer å lære nynorsk bort på en enkel og ryddig måte slik at det blir lettere å pugge og lettere å huske.

Etter å ha pugget inn regler, så er man nødt til å pugge dem inn en gang til. Repetisjon er viktig for at grammatikken virkelig skal forbli i hjernen. Hvis man pugger noen få regler rett før man skal ta en prøve, er de reglene glemt for lenge siden når neste uke kommer. Hvis man repeterer reglene hver uke derimot, så vil de ikke bli glemt så lett. Akkurat som gangetabellen. Alle kan den, fordi man bruker den hele tiden.

For å lære seg norsk sidemål må man altså pugge grammatikk og legge inn litt arbeid i det. Man kan ikke lære seg det på en, to, tre! Det er bare du selv som kan bestemme hvorvidt du vil lære. Men andre kan prøve å hjelpe. Derfor er det viktig å legge godsinnet til, og alltid ha i bakhodet at man kan hvis man vil!

Et lite innblikk

Følelsen man fikk da man lagde facebookprofilen sin er tilbake igjen! Blogging vil ta elevene med storm! Det finnes ikke noe morsommere for elever enn å finne på navn til bloggene sine, teste ut hvilke farger som passer til hverandre, og sist men ikke minst få lekser om å skrive alle de morsomme innleggene om emner som er tilknyttet norskfaget. Disse tankene er rake motsetningen til de følelsene som gikk gjennom meg da læreren informerte alle om at vi skulle begynne med blogging. Hva er vitsen med bruke tid hver uke til å tvinge fram meninger om et gitt emne man egentlig ikke kunne brydd seg mindre om? Men som alltid, eller hvertfall nesten alltid, har lærerne en grunn til å gi oss en slik oppgave. Det eneste vi kan gjøre er å stole på dem, og gjøre det beste ut av det. For som de fleste vet; Livet er hva du gjør det til.