I norsken har vi begynt å lære om modernismen. Jeg har ikke helt skjønt hva modernismen egentlig er, bortsett fra at det tydeligvis er mange forskjellige «ismer» innenfor modernismen (noe som egentlig bare gjør det hele enda mer forvirrende). Det eneste jeg har skjønt er at modernismen handler om å skille seg ut og gjøre alt annerledes enn før, og også gjerne provosere og få fram meninger fra tilskuerne. Så da jeg skulle velge en film som jeg kunne trekke opp mot modernismen var den eneste jeg kunne tenke på «The Royal Tenenbaums».
«The Royal Tenenbaums» er en film regissert av Wes Anderson fra 2001. Filmen handler om Royal Tenenbaum, skilt fra sin kone og tre barn, som prøver å gjenforene familien sin ved å late som om han har kreft og har bare seks uker igjen å leve. Grunnen til dette er at eks-konen har tenkt til å gifte seg på nytt. De tre barna deres, som var genier og berømte som små, klarte ikke å ta med seg denne suksessen inn i sine voksne liv. Royal flytter snart inn i det gamle huset deres og prøver å fortsette familielivet der han slapp for over 20 år siden.
Traileren til "The Royal Tenenbaums":
Grunnen til at jeg valgte akkurat denne filmen er nettopp fordi den skiller seg ut fra alt annet jeg har sett tidligere. Den er rett og slett sykt rar og spesiell, men kjempebra på samme tid. Filmen river ned skille mellom forskjellige kunstformer. Denne filmen er ikke basert på en bok, den er en bok. I starten på hvert kapittel filmer de boken og leser fra den før vi får se det som skjer illustrert av skuespillerne. Filmen er dessuten uforutsigbar og følger ikke det vanlige mønsteret de fleste komedier har. De tre Tenenbaum-barna sliter også med hver sine identitetskriser gjennom hele filmen.
Hvis jeg ikke tar helt feil, så er dette elementer som kjennetegner modernismen. Slik som det å skille seg ut, rive seg løs fra gamle former og finne nye, og ha angst og en trang til å finne ut hvem du var i den nye moderne verden. Dette tar denne filmen opp, bare i en litt annen sammenheng og på en litt annerledes måte.
Kilder
- http://en.wikipedia.org/wiki/The_Royal_Tenenbaums#Typography (lastet ned 25.01.10)
- Rebecca Murray "The Royal Tenenbaums movie review" http://movies.about.com/library/weekly/aa120901a.htm (lastet ned 25.01.10)
mandag 25. januar 2010
mandag 18. januar 2010
"Ord om å holde ut"
Det er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er mange & amerikanske.
Diktet starter med å fortelle hvor mange ord vi har for snø og fjell. De fleste vet at det finnes mange forskjellige ord for dette og det er ikke noe de fleste tenker noe spesielt over. Spørsmålene som kommer etter dette er et virkemiddel i diktet. De får leseren til å reflektere og skaper en kontrast til starten av diktet. Dette hjelper også med å fremme budskapet i diktet og forklare hvor viktige ord er for oss. Et annet virkemiddel er gjentakelse, som man kan se i den tredje strofen.
Foto: CC-lisensiert av assbach på Flickr
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er mange & amerikanske.
Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.
Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.
Tore Elias Hoel,fra diktsamlinga Å fange en hval, 1979
Ida og jeg har diskutert dette diktet sammen. Vi kom frem til at det handler om at vi har mange ord for blant annet fjell, snø og krigsrelaterte ting, altså ting som ikke nødvendigvis betyr så mye for oss eller som er positive. Mens de virkelige viktige tingene, som for eksempel det å ikke gi opp, har vi nesten ingen ord for. Hva sier dette om landet vårt? Når vi har flere ord for krigsstrategier enn for det å tro på at man kan oppnå drømmene sine! Det at vi mangler ord for uttrykk som "det å ikke gi opp", "det å holde ut" og "å tro på at alt er mulig" viser at vi ikke vektlegger dette nok i samfunnet vårt. Jeg tror dette er hvertfall noe av det Tore Elias Hoel prøver å si med diktet sitt.
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.
Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.
Tore Elias Hoel,fra diktsamlinga Å fange en hval, 1979
Ida og jeg har diskutert dette diktet sammen. Vi kom frem til at det handler om at vi har mange ord for blant annet fjell, snø og krigsrelaterte ting, altså ting som ikke nødvendigvis betyr så mye for oss eller som er positive. Mens de virkelige viktige tingene, som for eksempel det å ikke gi opp, har vi nesten ingen ord for. Hva sier dette om landet vårt? Når vi har flere ord for krigsstrategier enn for det å tro på at man kan oppnå drømmene sine! Det at vi mangler ord for uttrykk som "det å ikke gi opp", "det å holde ut" og "å tro på at alt er mulig" viser at vi ikke vektlegger dette nok i samfunnet vårt. Jeg tror dette er hvertfall noe av det Tore Elias Hoel prøver å si med diktet sitt.
Diktet starter med å fortelle hvor mange ord vi har for snø og fjell. De fleste vet at det finnes mange forskjellige ord for dette og det er ikke noe de fleste tenker noe spesielt over. Spørsmålene som kommer etter dette er et virkemiddel i diktet. De får leseren til å reflektere og skaper en kontrast til starten av diktet. Dette hjelper også med å fremme budskapet i diktet og forklare hvor viktige ord er for oss. Et annet virkemiddel er gjentakelse, som man kan se i den tredje strofen.
Valg av sjanger
Vi har fått i oppgave velge to sjangre som jeg skal "spisse kompetansen" min i denne våren. Jeg er veldig usikker på hva jeg skal velge fordi jeg føler at jeg ikke har noen spesiell sjanger jeg gjør det bedre i enn de andre.
Derfor har jeg valgt artikkel som den første sjangeren min, mest på grunn av at dette er en ganske trygg sjanger. Artikkel var en av de første sjangrene jeg lærte å skrive. Dessuten slipper man å drøfte/analysere/tolke ulike ting fra for eksempel en tekst man har lest.
Den andre sjangeren jeg har valgt er kåseri. Jeg har egentlig aldri skrevet et kåseri før, men med en viss oppmuntring fra norsklæreren tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på det. Jeg håper for min egen skyld at jeg er et naturtalent, og antar at jeg merker ganske raskt hvis det ikke er noe for meg slik at jeg kan bytte sjanger.
Foto: CC-lisensiert av assbach på Flickr
Derfor har jeg valgt artikkel som den første sjangeren min, mest på grunn av at dette er en ganske trygg sjanger. Artikkel var en av de første sjangrene jeg lærte å skrive. Dessuten slipper man å drøfte/analysere/tolke ulike ting fra for eksempel en tekst man har lest.
Den andre sjangeren jeg har valgt er kåseri. Jeg har egentlig aldri skrevet et kåseri før, men med en viss oppmuntring fra norsklæreren tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på det. Jeg håper for min egen skyld at jeg er et naturtalent, og antar at jeg merker ganske raskt hvis det ikke er noe for meg slik at jeg kan bytte sjanger.
Foto: CC-lisensiert av assbach på Flickr
Abonner på:
Innlegg (Atom)