Eleven som ressurs

Forrige mandag hadde vi en "sjanger-skrivedag" med samarbeidsmuligheter, også kalt responsgrupper. Jeg har aldri vært noen noen stor fan av dette. For før det første klarer jeg ikke å gi tilbakemeldinger til andre. Hvem er jeg til å kritisere en annen sin tekst og fortelle dem hvordan de kan gjøre den bedre? Jeg visste ikke om jeg hadde skrevet min egen tekst i riktig sjanger engang! Det kan godt hende jeg var helt på bærtur da jeg kritiserte og ødela en tekst som egentlig hadde vært dritbra.

Når det kommer til min egen tekst så hater jeg å lese det jeg har skrevet til andre, og da hjelper det ikke akkurat at de jeg leser den for nettopp skal plukke ut alle feilene ved den. Selvfølgelig ser jeg at dette er bare for å hjelpe meg å gjøre teksten enda bedre, men det gjør ikke responsgrupper mindre "skummelt" for det.

Ironisk nok endte jeg opp med å vise teksten min til flere personer enn bare de på repsonsgruppen min. Det som var sykt forvirrende var at folk pekte på forskjellige ting som var bra og dårlig. En person kunne si en del var dårlig og den andre var bra, men så kom neste person og sa at den andre delen var dårlig mens den første var bra. Da hjalp det ikke stort med repsonsgrupper lenger. Dessuten blir jeg også redd for å bare gjøre teksten min verre ved å endre på den.

Så jeg satt egentlig nesten hele tiden og prøvde å komme på en konklusjon til teksten. Jeg hadde uheldgivis fullstendig skrivesperre, så jeg endte med å bruke flere timer på å skrive en konklusjon på et par linjer (som jeg heller ikke ble helt fornøyd med). Jeg prøvde også å endre på noen av de tingene jeg hadde fått tilbakemelding på, men det var ikke å så lett da hjernen min ikke fungerte.

Men på en annen side så tror jeg at jeg kunne fått mye mer ut av repsonsgruppene hvis jeg ikke hadde skrevet teksten kvelden før. Jeg var nok fortsatt litt blind for min egen tekst på skrivedagen. Derfor tenker jeg at det hadde vært mye lettere å se hvordan jeg kunne forbedre den hvis jeg hadde skrevet den for eksempel en uke i forveien. Så jeg er fullstendig klar over at grunnen til at jeg ikke fikk så mye ut av responsgruppene er min egen feil.